Åkrasanden
Lærerik spasertur
Strandområdene på Vest-Karmøy er små sammenlignet med
Jærstrendene, men har en unik flora, vegetasjon og historie.
Karmøybuen Anders Lundberg, dr.
philos. og professor i geografi ved Universitetet i Bergen,
beskriver strandsonene på vestsiden av Karmøy som
naturperler av internasjonal klasse.
Vegetasjonen her ute i sjøkanten er dominert av svært
hardføre arter som har tilpasset seg det kalk- og saltrike
underlaget, sjøvannet og de stadige vindene.
Siden Åkrasanden ryddes for tang og tare sommerstid, er
blomsterfloraen og vegetasjonen ikke fullt så frodig her som
på de andre sandstrendene på Vest-
Karmøy.
Evige vandrere
På Åkrasanden og sandstrendene ellers i
kommunen bør folk være oppmerksomme på faren for sandflukt,
og unngå sanddyner uten sammenhengende gress- eller
plantedekke. Strandvegetasjonen påvirker det dynamiske
sanddynelandskapet, der sanden blåses på land, bindes av
plantene for så å vaskes bort igjen av høst- og
vinterstormene. Ødelegges vegetasjonen
av ulovlig ferdsel fra motorkjøretøy, sykling, ridning osv…
kan sanden forsvinne i havet eller bli ført med vinden
innover land i store mengder. Ferdes derfor på selve
stranden eller langs stiene.
Berggrunnen stranden ligger på, brøt for 500 millioner år
siden fram fra jordens
indre da to store kontinenter kolliderte. Sprekker oppsto og
glødende lava trengte seg fram. Denne inngår i dag i
bergartene vi kan se langs havkanten på Vest- Karmøy, fra
Åkrehamn og sørover. De er granittiske, og ville alene gitt
et skrint jordsmonn.
Men den kalkrike og selvdrenerende skjellsanden vi i dag ser
på Vest-Karmøy, har lagt grunnen for et av de mest grøderike
jordbruksområdene i landet vårt.
Sanden ble til da storbreen under siste istid dro med seg
stein og grus, som ble skuret mot underlaget. Da breen
smeltet bort og havet flommet fram, kunne
bølgene vaske i dette morenematerialet.
Sanden fulgte med strømmene langs land og ble avsatt i
bukter og viker. Også i dag arbeider havet og vindene med
sanden og gjør strendene til evige vandrere.
|
Viktig
tare
Der taren blir liggende og brytes ned, gir den nemlig næring
til planter og organismer som i neste omgang blir mat for
vadefugler som myrsniper, sandløpere, lappspover, brushaner
og polarsniper. Disse bruker strendene som rasteplass om
høsten under trekket på sin vei mot sørlige breddegrader.
De viktigste plantene i sanddynene er de sandbindende
gressartene marehalm,
strandrug og strandkveke. Den mest spennende blomsterfloraen
finner vi på engene på baksiden av sanddynene innover land.
I lite påvirkede områder trives fargerike arter som
blodstorknebb og rundskolm, og sjeldenheter som
fagerknoppurt, bakkesøte og lodnerublom.
Åtte strender
Det kilometerlange strandområdet på Åkra består egentlig av
7-8 strender med
ulike navn, fra Kaiasanden lengst i nord til Liknessanden i
sør, men i det daglige
kalles området mellom Røde Kors-huset og Medhaugshammeren
som
Åkrasanden. Dette området er offentlig friluftsområde,
forvaltet av Nord-
Rogaland og Sunnhordland Friluftsråd (NRSF forvalter også
Sandvesanden).
Resten av strandområdene er i privat eie, og omfattes av
allemannsretten som
åpner for allmenn ferdsel under ansvar.
Adkomst:
Følg skiltene ”Åkrasanden” på høyre hånd når du er kommet
til Åkrehamn
sentrum. Det finnes flere avstikkere til parkeringsplasser
langs stranden på Åkra.
av Heidi E. Lindaas
Referanser:
Lundberg, Anders 1997. Sandstrendene på Vest-Karmøy. Ei gåve
frå breen,
havet og vinden. Nord-Rogaland og Sunnhordland Friluftsråd.
Lundberg, Anders 1998. Åkrasanden - Liknes, sandstrender til
nytte, glede og
frustrasjon. S. 418-421 i Karmøys flora. Biologisk mangfald
i eit kystlandskap.
Fagbokforlaget, Bergen.
|